Albumet mitt er fullt av bilder. Ganske gamle og ikke fullt så gamle.

Bildene er stort sett tatt fra tidlig 1950-tall og framover, men det finnes også eldre bilder, bilder jeg har overtatt etter foreldre og besteforeldre, og som jeg har tatt med meg videre for bedre å forstå det som har vært.

De fleste bildene er ikke, eller nokså unøyaktig datert. Så er de da heller ikke satt i noen bestemt rekkefølge. Den som leter etter en kronologi eller andre former for system leter nok dessverre forgjeves. Bildene er satt inn ettersom de har dukket opp.

Det vil vel være riktig å si at bildene er enkeltstående og isolerte gløtt inn i en fortid. De henger ikke nødvendigvis sammen slik at de kunne fortelle en enhetlig historie som kan følges fra bilde til bilde, fra år til år. Derfor er det heller ikke noen naturlig slutt eller konklusjon på den historien som bildene viser. En oppsummering får eventuelt komme etterpå, når albumet er fullt, og bør gjøres av andre som kan lese det med friske øyne. Selv er jeg ennå ikke i stand til å oppsummere.

Likevel, og inntil videre, kan man sikkert prøve å sammenligne bilder som står ved siden av hverandre, og det vil ikke være unaturlig, når du blar i albumet, om nye bilder skulle dukke opp og du skulle ane en slags sammenheng eller likhet her og der.

Det har selvsagt skjedd mye mellom bildene, mye jeg ikke husker eller som jeg kanskje til og med ønsker å glemme. Mellomrommene er til for dikterne. Det er der de kan utfolde fantasien sin.

Det er kanskje også derfor at noen bilder er revet ut. Et tomt felt i albumet, gjerne med rester av det som ble fjernet, eller kanskje bare en tørr limflekk, sier vel like mye som et eksisterende bilde, selv om vi ikke kan vite helt hva det har vist, hva bildet har handlet om.

Så finnes det da også flere bilder, mange flere, gjemt bort på et ukjent sted. Joda, de dukker opp av og til de også, men blir altså ikke nødvendigvis satt inn i noe album. Spør ikke hvorfor.

Bildene er både i sort/hvitt og i farger. Mange av de eldste bildene er naturligvis i sort/hvitt, det var jo slik verden framsto hvis vi går langt nok tilbake. Men det gjelder også mange av bildene fra de siste årene; med harde og skarpe konturer og få gråtoner. Bilder som i seg selv gir et umiddelbart inntrykk av kontraster og kanskje konflikter.

Fargebilder er det som sagt mange av, men det må innrømmes at fargene har bleknet en del. Om det er kvaliteten på filmen eller hukommelsen som har sviktet, er ikke godt å si. Det peker vel i alle fall i retning av at bildene en dag i alle fall vil bli uleselige.

De bleknede og de mest uskarpe bildene vil igjen appellere til fantasien: Hva er det vi egentlig ser her? Hvem, hva, hvor?

De fleste bildene bærer naturligvis preg av å være amatørbilder. De er sånn passe skarpe, selv om det kunne ha vært lagt mye mer arbeid i bl.a. motivvalg og komposisjon.

Så får bildene si det de sier til den enkelte. Uansett foreligger det ingen forklarende tekst. Bildene skal få lov til å tale for seg selv. De blir publisert her etter hvert som jeg finner dem fram. Følg gjerne med, dersom du har noen glede av det.

jhh

PS! Det har vist seg - etter diverse tilbakemeldinger - nødvendig å presisere: Her er det kun snakk om VERBALE BILDER. Forhåpentligivis er tekstene såpass visuelle at det går an å skape bildene selv. Det var sjelden noen fotograf til stede da disse "bildene" ble tatt...