Det første bildet i dette albumet viste Studenten som nokså motvillig poserer for fotografen etter å ha avsluttet sine tolv års skolegang. Det foreligger også et bilde av den samme ynglingen, så å si i den andre enden av skalaen, tatt en vakker augustdag i 1959, og som har påskriften «Første skoledag». Han er nok kommandert til å stå rett, der han myser mot solen og fotografen, hvis skygge for øvrig også har sneket seg med på bildet. Den unge mannen er iført kortbukser, hvit skjorte og slips. Slips! På hodet har han en underlig rund lue med en liten brem og et udefinert merke foran, og man kan ane at det finnes en ransel på ryggen hans.
Nå var det slett ikke noen dagligdags affære å bli fotografert i 1959. Dessuten har han sikkert stått der oppstilt en god stund mens fotografen, hans far, har ventet på det perfekte øyeblikk for denne ene eksponeringen og telt ned sine «tre - tooo - eeeeen».
Denne svært unge utgaven av Studenten står stiv som en påle, med armene presset inntil kroppen. Han er tydelig preget av stundens alvor. Ansiktsuttrykket er dystert. Det er ingenting på bildet som tyder på at dette er noen god dag, selv om vi vet at han hadde lengtet til denne dagen, til å starte med skolegangen. Alle de andre ungene i nabolaget gikk jo på skolen, og han ville selvsagt gjerne være en av dem. Her på bildet virker han mest av alt bekymret over hvordan dette skal gå. Han aner kanskje at det er slutt på det frie livet med lek og moro. Det er nok blitt sagt noen formanende ord om lekser og hardt arbeid, krav fra alle kanter og nødvendigheten av «å bli til noe». Noe stort. Akk ja. Man ser jo nå hvordan det gikk.