Bildet ligner for så vidt litt på det forrige, der fire generasjoner HH poserer på hytta ved Eidangerfjorden. Her er det riktignok bare tre generasjoner til stede, de tre som fantes den gang, for dette bildet er en del eldre, fra sommeren 1955. Dessuten er det tatt på den andre siden av huset, og de tre gutta står med ryggen mot fotografen. Den eldste (65) til høyre, den nest eldste (35) til venstre, undertegnede i midten, to og et halvt år gammel.
Alle er utstyrt med malerkoster, og travelt opptatt med seriøst arbeid på veggen, for hytteferiene våre på Sandøya inneholdt alltid en eller flere vedlikeholdsoppgaver. Her skulle hytta males, og alle mann (!) måtte selvsagt delta. Hytta var hvit, uthuset rødt. Sånn hadde det alltid vært og sånn skulle det fortsatt være. Man tøyser ikke med slikt. At yngstemann ble betrodd et slikt oppdrag er i seg selv ikke helt lett å forstå, for det å male et hus var selvsagt ikke noe man tok lettvint på, og slett ikke en jobb for unger. Det er mulig at han bare var satt inn i bildet for fotografens skyld. Det ser jo litt artig ut da, at han nærmest går i lære hos de utvilsomt både erfarne og dyktige eldre malermestrene. Etterpå kan han jo ha blitt beordret om å holde seg på noen meters avstand så han ikke skulle tråkke i malerpøsen eller begå andre kjedelige forstyrrelser i arbeidet.
En viss befatning med maling må han i alle fall ha hatt, og det på en måte som neppe var tilsiktet, men som er blitt desto mer omtalt i familien i alle år siden. Særlig guttens tante, som formodentlig også var til stede den sommeren, kunne ved nesten enhver anledning, og med en hjertelig latter, minne ham om den gangen han «malte tissefanten glønn».