Se, her har vi funnet et ganske gammelt bilde, sannsynligvis tatt vinteren 1962 i det vi kunne kalle «festsalen» på Eidsvoll Bad. Huset hadde vært et kurbad, sanatorium eller noe lignende hundre år tidligere, fra midten av 1800-tallet. Da bildet ble tatt var det diverse kommunale kontorer som holdt til her, og det fantes altså en sal som ble benyttet ved ulike festlige anledninger. Bildet er tatt ved en slik, meget festlig, anledning: Langs veggene ser vi det sitter kvinner, muligens enkelte menn, alle er pent pyntet, og de fleste er nok i 30-40 års alderen. De er foreldre. På gulvet foran dem ser vi barn, sånn omtrent 8-10 år gamle. Stivpyntede barn. Jentene nyfriserte og med nye kjoler eller strutteskjørt. Guttene med vannkjemmet hår, i mørk bukse og hvit skjorte med slips eller sløyfe.
Hva skjer? Det er ball på danseskolen! Danselærerinnen har gjennom en lang sesong gjort tapre forsøk på å lære disse unge menneskene å bevege seg i takt med musikken og med hverandre. Slikt er ikke bare enkelt. Ikke alle har et naturlig talent for slikt. Særlig guttene, som har vokst opp med at dette er en typisk jentegreie, har nok slitt med å få sortert sine mange føtter og ulenkelige kropper, der de nå står på spranget inn i årene der de skal vokse seg lange og barske. Ikke er de her frivillig heller. Strenge mødre har fortalt dem at dette er en viktig og nødvendig del av en ung manns dannelse, selv om disse unge menn mye heller ville vært cowboyer og indianere ute i skogen. Jentene derimot, de små prinsessefrøene, er blitt fortalt at de er født med en naturlig grasiøsitet og med en vakker drøm om å bli ballets dronning (som en dag vil bli hentet av Prinsen på den hvite hesten osv….)
Bildet er tatt idet alle disse unge håpefulle skal svinge seg dansende på rekke og rad rundt i salen foran sine stolte mødre. Og her kommer han, selveste Danseløven. Han er ikke her av fri vilje, han heller, men bare dette er gjennomført vil han være utlært og fri. Han danser med sin tildelte unge kvinne som han forsiktig, meget forsiktig holder som foreskrevet, og de foretar en slags piruett foran tilskuerne. De har naturligvis øvd på dette glansnummeret, og Løven tror nok at dette skal bli en enkel sak. Da skjer det fatale, og det er dette bildet som har festet seg: Man har for anledningen bestrødd gulvet med et eller annet pulver som skal gi danserne god glid. Og det får de. De får altfor god glid. Danseren mister balansen, men tviholder nå på sin kvinne, og det går som det måtte gå, de ruller bortover det speilglatte gulvet og blir liggende i en bylt foran mødrenes knær. Gråt og tenners gnidsel! Skammen er uutholdelig. Hva som videre skjer vises ikke på bildet. Det finnes i det hele tatt ingen andre bilder fra denne vinteren på danseskole. Ingen minner. Ingen diplomer. Bare denne fiasko av en oppvisning, og en livsvarig og inngrodd redsel for dansegulv.