Vi har tidligere sett på et bilde av familiens første bil, en førkrigs Opel Olympia med registreringsnummer H-1659. Her er enda et bilde der denne vogna spiller en viktig rolle. Bildet er tatt i Kragerø, i noen gater som må sies å være særdeles smale, selv den gangen bildet ble tatt, sommeren 1952. Sjåføren er den samme som sist, og dette er formodentlig hans første langtur med Opelen. Vi vet jo nå, etter å ha studert bilde nr 05, at han er bosatt med sin unge kone på Ulefoss. Vi vet også, selv om det ikke fremgår direkte av bildet, at han fikk sitt førerkort etter en meget kjapp instruksjon hos Bilsakkyndige på Notodden. Dette er kanskje en av hans aller første turer med bil i en fremmed by, noe som kanskje forklarer at han ser litt engstelig ut. Men er han alene på tur? Han sitter jo alene i bilen?
Neida, vi var der alle tre, og alle er med på bildet: Pappa i Opelen, Mamma gående foran bilen. Jeg selv tydelig til stede i hennes så smått svulmende mage, ennå ufødt, men altså til stede på bildet. Likevel må vi spørre; hvorfor går hun foran bilen som snirkler seg gjennom de trange gatene? Pappa har senere forklart den noe underlige situasjonen slik: Det var så forferdelig trangt i disse gatene at han rett og slett var usikker på om han ville komme fram med bilen. Derfor ble Mamma, stor og gravid som hun var, bedt om å gå foran for å se om det var plass. «Kom hun gjennom, så kom bilen gjennom!»
Vi kom gjennom alle tre, eller fire, om vi regner med Opelen. En av mine aller første bilturer. Prenatalt, kunne man kanskje si, men jeg vil tro at den har satt sine dype spor. Jeg kan fortsatt kjenne en viss uro dersom veien blir for trang og smal.