Bildet viser en eldre herre, antakelig et sted langt oppe i 70-årene. Vi snakker om familiens ubestridte overhode, selve Pater Familias, Farfar. Stedet er familiens hytte på Sandøya ved Eidangerfjorden, og bildet er tatt på badestranden. Farfar er kun iført badebukse, han står ute i vannet, og han har formodentlig tatt seg et bad. Vi husker ham kanskje ikke som noen typisk badeengel, men når sommeren var på sitt varmeste skjedde det faktisk en sjelden gang at han forlot stolen sin i skyggen oppe i hagen, ruslet ned til vannet og gjennomførte en kjapp og effektiv dukkert.
Han står forresten ikke stille på bildet, men går hvileløst omkring, vannet rekker ham til livet og han bøyer seg framover og stirrer ned i vannet. Hans lange og vinterbleke, nærmest lakenhvite legeme ruver på en drøy meters dyp. Men skal han ikke komme opp? Det ligner slett ikke ham å være så lenge uti. Vi ungene er for lengst ferdige med badet og er sendt til tørking og påkledning, men der dukker lillesøster plutselig opp! Det vil si, hun dukker ned, hun er kommet inn på bildet og foretar en rekke dykk omkring Farfar. Hun har tydeligvis oppfattet et eller annet som har gått oss andre hus forbi. Vi blir nærmest kommandert vekk fra stranden uten å få noen forklaring på hva som skjer.
Men det er tydelig at et eller annet er galt, fryktelig galt? Når vi zoomer inn på Farfar ser vi angsten lyse i ansiktet hans og hører ham mumle at «dette er skammelig, skammelig!» Farfar er en ribbet vadefugl som har mistet seg selv i vannet, og han kan ikke finne veien hjem.
Men det tar slutt. Endelig kommer de opp av vannet begge to. Farfar tydelig lettet. Lillesøster med verdens bredeste glis i fjeset. Hun får en klekkelig finnerlønn og blir ilagt streng taushetsplikt. Man snakker jo ikke om slikt, men Farfar kan glede seg over å kunne tygge aftensmaten med sine egne tenner også denne kvelden. Jeg vet ikke om han badet i sjøen etter dette.