Gamle bilder kan naturligvis si oss mye om hvordan ting var før. Bilder kan også minne oss om at man ikke skal gå rundt og tro at alt er som det har vært. Det er ikke nødvendigvis slik at de trygge, gode, gamle måtene å gjøre ting på fortsatt er gyldige. Dette bildet er tatt på vår lokale post-i-butikk, der undertegnede fra tid til annen får utført sine posttjenester. I dette tilfellet handlet det om noe så enkelt og hverdagslig som å kjøpe et frimerke.
Vi ser kunden (altså undertegnede) som har kjøpt sitt merke og er i ferd med å slikke på dets bakside, for så å plassere frimerket korrekt i konvoluttens øverste høyre hjørne. Så oppdager man at frimerket slett ikke klistres fast, slik det skal. Det nekter formelig å feste seg til konvolutten! Det er da helt naturlig, skulle man tro, å tiltale den hyggelige postekspeditørdamen og klage, på en diskret og vennlig måte, på det moderne frimerkelimets kvalitet (Det er jo ikke hennes skyld!). Som det framgår av bildet, får man et høflig, men lettere oppgitt smil tilbake, samt en grundig instruksjon i hvordan man først fjerner beskyttelsespapiret. Uten å slikke. Det er nemlig slik at moderne frimerker er KLISTREMERKER.
Når man tenker seg godt om, innrømmer man overfor seg selv at dette kan man nok ha vært med på før, men man har GLEMT det, noe som kan ha sin årsak i at det i disse digitale tider slett ikke er så ofte man klistrer frimerker på konvolutter. For om mulig å redde ansikt og ære forklarer man damen, som er svært ung, at før, i gamle dager, for lenge siden, skulle man ALLTID slikke på frimerkene. Det var sånn det var. Man må ikke tro at det faktum at jeg står der ved disken og slikker (altså på frimerkene) er uttrykk for en lettere pervertert oppførsel. Det var slett ikke slik det var ment. På ingen måte. Og det skal ikke gjenta seg.