GYMGARDEROBEN

Av alle de rom jeg har vært i tror jeg kanskje GYMGARDEROBEN er det rommet der jeg trives minst. Derfor er det vel ikke unaturlig å ta med et bilde herfra også. Nå er det jo vanligvis ikke tillatt å fotografere i gymgarderober, så da passer det jo svært godt å gjøre som jeg pleier i dette albumet, nemlig å presentere bildene i verbal form.

Det er for så vidt en del bilder å velge mellom. I kraft av å være skoleelev blir man jo nødt til å forholde seg til dette rommet i en årrekke gjennom barndom og ungdom. Jeg velger et bilde tatt midt på 60-tallet, etter en gymtime i 6. eller 7.klasse. Bildet viser, som rimelig kan være, en flokk mer eller mindre spede eller utvokste, mer eller mindre påkledte og vinterbleke guttekropper.

Hvis det er noe sted i verden man får «sitt pass påskrevet» (Her kunne jeg med full rett også bruke forvanskningen «sitt skrev påpasset»), så må det være her, i gymgarderoben. De tilstedeværende er nemlig også mer eller mindre store i kjeften, og de mest breiflabbete av gutta har tydeligvis stor glede av høylydt å kommentere og karakterisere de andres kropper og kroppsdeler, og hva disse bør, kan eller formodentlig ikke kan brukes til. Mang en ung mann har nok fått noen dype og varige skraper i selvbildet sitt nettopp her i garderoben.

Jeg kan jo ikke vite hvordan forholdene er i jentenes gymgarderober, siden jeg av naturlige grunner ikke har frekventert disse, men det snakkes jo mye om kroppspress blant de unge damene. Dette er alvorlig nok, men jeg tillater meg likevel å tro at slikt press også kan finnes blant dem som bruker guttegarderobene.

PS: Mens jeg skriver dette dukker et annet bilde opp. De gjør jo gjerne det, disse bildene: Mange år seinere, da jeg selv var blitt lærer (dog ikke i gymnastikk) kom en elev styrtende inn på lærerværelset og ropte at «Jørund er i jentedusjen». Kollegene luktet nok en liten skandale, og undervisnings-inspektøren kom inn til meg og lurte på hva det var jeg holdt på med. Jeg hadde ren samvittighet og ingenting å tilstå. Jeg hadde vel sittet og rettet historieprøver eller noe sånt mens det dramatiske besøket fant sted. Det viste seg at synderen var en elev som bar samme navn som meg. Det finnes ikke mange slike.

Del denne siden