Dette bildet er rett og slett et lite avisutklipp, og jeg siden det er såpass konkret og fysisk i sin form, ser jeg ingen grunn til å la være å publisere det. Dateringen er også særdeles nøyaktig: Bildet er fra 25.april 1978. Aftenposten har snappet opp nyheten fra Arbeiderbladet: Jeg er blant de håpefulle som ønsker å bli NRK’s korrespondent i Nairobi.
Selv kjente jeg ikke til denne saken før jeg ble gjort UTTRYKKELIG oppmerksom på den via min kjære gamle tante Wencke. Hun var, i motsetning til meg, daglig leser av Norges Største Avis, og hadde altså funnet nevøens navn i spaltene. Rent bortsett fra den innledende forvirring som dette medførte, kunne jeg berolige henne, og ikke minst mine foreldre, med at det måtte foreligge en misforståelse.
Det forelå slett ikke noen misforståelse. Det var faktisk blitt sendt en søknad i mitt navn på denne jobben. Men, som man kanskje nå har gjettet, det var ikke jeg som hadde sendt den. Min gode venn SR og jeg hadde i en periode en viss pervers glede av å sende søknader o.l. i hverandres navn, og dette medførte en del artige situasjoner. Dagen før, altså 24.april 1978, fikk jeg f.eks. brev fra dirigent Sverre Bruland i Kringkastingsorkesteret, der han ba meg oppgi hvilke verk jeg ønsket å framføre under prøvespillingen 29.mai d.å. Det var konsertmesterjobben som skulle besettes, og jeg hadde tydeligvis også søkt på stillingen. I mitt beklagende svarbrev til Bruland nevner jeg i fleng at jeg også nylig har mottatt bekreftelse på min innmelding i «Morsmelkprodusentenes landsforening», at jeg har en bestilling møbler som må hentes på Tollboden, osv.! Paranoid eller ikke, jeg hadde en klar opplevelse av at noen var ute etter å tøyse med meg!
Noen måneder etter denne korrespondansen med dirigenten fikk jeg for øvrig brev fra NRK om at konsertmesterstillingen nå var besatt, og man takket meg for utvist interesse.
PS! Det var Halle Jørn Hansen som fikk jobben i Nairobi.