Her er et bilde som rett og slett viser en prislisteplakat som henger over baren på en av mine stamkaféer. Der kan man bl.a. lese en ølmeny, der det heter at etablissementet serverer både «San Miguel flaske» og «Aass Uten flaske». Blant annet.
Mens min kaffe ble gjort i stand ble jeg stående og gruble over dette, og jeg ville forsikre meg om at Aass-ølet ble servert på håndterbart vis, f.eks. i glass. «Uten flaske» er i og for seg en grei opplysning. Det er vanligvis ikke flasken som er interessant om jeg skulle ha hug til øl. Likevel; det er meget praktisk å få den skummende, iskalde væsken servert i en eller annen dertil egnet emballasje som ikke gjør selve drikkingen mer komplisert enn nødvendig. Hva er da mer naturlig enn å forsikre seg om at servering og drikking ville foregå enkelt og knirkefritt og uten alt for mye søl?
Den unge vakre barpiken og hennes hyggelige sjef var begge til stede i baren, og jeg rettet spørsmålet til dem begge.
De lyttet høflig og svarte greit, uten å stønne, himle med øynene eller på annen måte gi uttrykk for at dette var det dummeste de hadde hørt. Hvorvidt de senere, på bakrommet, lo rått av min uvitenhet, får være som det er.
Forklaringen jeg fikk var imidlertid både oppklarende og overbevisende: Begge de nevnte ølsorter serveres på flaske, ble det opplyst. Flaskeøl i motsetning til fatøl, altså. (Gad vite hvordan man kan drikke av et fat, forresten?) Ordet «uten» er ikke en preposisjon til «flaske», men til «alkohol», et ord som riktignok var utelatt i denne sammenheng. Det er altså snakk om en sjåførvennlig versjon av det edle brygg fra Drammen. Så enkelt. Sånn er det bare. Men bildet ble jo fint