Til tross for det som ble sagt i introduksjonen til dette albumet om manglende sammenheng mellom bildene, er det likevel blitt slik at når jeg plukker fram ett bilde, dukker det ofte opp et eller flere andre. Sammenhengene kan være så ulike, men bli ikke forvirret om de skulle komme til syne.
Dagens bilde kan vel nesten kalles historisk, siden det ble tatt for å dokumentere den mannlige del av familien, som på det tidspunkt utgjorde fire personer, fire generasjoner. Det er en aldersforskjell på 85 år mellom eldste- og yngstemann, og det var den siste sommeren Farfar, Postmester’n, fikk være sammen med oss. Innen neste sommer hadde han lagt seg stille ned, nesten 90 år gammel.
Ingen av de fire er vel kjent for å være glad i å posere for fotografen, men den høytidelige anledningen fikk dem til å stå pent i ro den tiden det skulle ta. Fireåringen er kliss naken, slik fireårige herrer gjerne er ved sjøen om sommeren når været innbyr til nudisme. De to i midten, tjuesjuåringen og femtiniåringen er iført kortbukser, mens sjefen sjøl, som vanlig, er iført hvit skjorte kneppet i halsen og lange mørke bukser med seler. Riktignok har han kastet slipset, stråhatten ligger på benken ved siden av ham, og det er vel nettopp denne, stråhatten, som utgjorde forskjellen på sommer- og vintergarderoben hans. Nesten uansett hvor varmt det kunne være. De tre eldste bærer briller på nesen. Yngstemann er på dette tidspunktet fortsatt ubebrillet. I bakgrunnen hytteveggen og et glimt av sundet mellom Sandøya og Oksøya.
Det ble forresten tatt et nytt firegenerasjonsbilde 27 år seinere. Da var den eldste Ludvig erstattet av en ung og fersk Ludvig. Sånn går årene.